Brukermedvirkning i ungdomsklubben

Brukermedvirkning i fritiden på ungdomsklubb vil si at de som bruker dette tilbudet må være med på å bestemme aktiviteter og hva som skal foregå på klubben. Dette er faktisk brukerens fritid og et tilbud de selv velger å være med på fordi det tilbyr noe som interesserer brukeren. Poenget med en ungdomsklubb er å gi ungdommer et godt alternativ til hva de gjør på fritiden, så det ikke blir så mye "henging" ute. For at dette skal fungere er det helt avgjørende at ungdommene for bestemme og komme med forslag til ting for at de heller skal velge klubben. Møter på klubben og brukerundersøkelser gir gode forutsetninger til medvirkning her. Ungdommene skal bestemme og de voksne skal ha kontrollen. Den voksenes rolle i dette her er å være tilbaketrukket, "kul" voksen som tuller, spøker og bruker metaforer og ironi som utfordrer tanker og holdninger hos ungdommene. Ungdomsklubben er et sted hvor de voksne ikke skal ta mye plass og det skal være en stor grad av selvstyre. Den voksne skal ikke presse seg på og heller gi ungdommene stor mulighet til å finne sin egen identitet og støtte opp under den. På denne arenaen skal samhandling og relasjoner skje på ungdommens premisser!

Brukermedvirkning i skolen

Mye blir annerledes for barnet når det går over til skolen fra barnehagen. Innhold og oppdeling av dagen blir helt annerledes enn det hva barnet er vandt til og tillegg skal kanskje barnet gå på SFO. Dette blir mange voksne å forholde seg til for barnet og da er det veldig viktig at de voksne samarbeider godt med hverandre på tvers av skolen og SFO. På skolen og SFO hvor det er så mange barn er det viktig at man tar seg tid og hilser på hvert enkelt barn når de kommer om morgenen. Da får barnet en bekreftelse på at det blir sett og lagt merke til, dette skaper en trygghet. Å forklare eleven godt hva som skal skje gjennom dagen er smart, det å sette ord på det som skal foregå. Da blir dagen mer strukturert, elevene blir trygge ved å ha oversikten over hva de skal gjøre. Dette er en måte å inkludere eleven på. En annen måte er å inkludere elevene i bestemmelser for å gi dem rett til medvirkning i undervisningen, dette gjelder planleggingen av undervisningen, aktiviteter og alle generelle forhold som angår alle elevene. Et fint eksempel på hvordan elever kan være med å bestemme er å diskutere og komme fram til hvilke regler som skal gjelde i klassen de går i (klasseregler). Å gi elevene god og tilstrekkelig informasjon er en veldig viktig måte å inkludere å elevene på, da kan de også dele sine meninger og tanker rundt informasjonen og komme med innspill så de får medvirket. Elevene opplever en mye mer positiv læring og blir oppmuntret over tingene som skjer på skolen når de selv får være med å bestemme og medvirke på deler av det som angår dem selv og når de føler seg inkludert. De får utfordret og brukt sine tanker og meninger til å forme sin egen skole hverdag. Med dette skapes det gode relasjoner og samhandling mellom lærer og elev. Læreren viser anerkjennende kommunikasjon ved å respektere elevens erfaringer, meninger og opplevelser.

Brukermedvirkning i barnehagen

Når man jobber i barnehage er det viktig å kunne tilpasse barnets medbestemmelsesrett og evne til å medvirke sin hverdag, etter alderen. Det er lett som voksen å hele tiden tenke at "jeg vet best" og selv om man har myndighet til det må man også være bevisst på barnets ønsker! Som ansvars og omsorgs person for barna i barnehagen er det ditt ansvar at barnet får oppfylt sine behov og ditt ansvar at det skjer i samhandling med barnet. Barnet skal ha muligheten til å uttrykke sitt syn på hverdagen og være med på å bestemme i forhold til sin alder og sitt modningsnivå. Man må ha ferdigheter og kunnskaper om hva barnets behov trenger gjennom hverdagen og til hvilke tider for å kunne gi barnet riktig mulighet til medvirkning. Det å stille barnet et spørsmål om noe som angår det, hvor barnet kan svare med ja eller nei er ikke å gi barnet rett til medvirkning. Det kan virke sånn, men det å gi rett til medvirkning er å få barnet til å uttrykke sine tanker og meninger rundt det som skal skje. Når barnet uttrykker sine tanker og meninger er det viktig å gi anerkjennelse for disse, med dette opprettholder du en god relasjon mellom barnet og deg selv og dere samhandler positivt. Anerkjennende kommunikasjon skaper forutsetningen for plass til barns rett til medvirkning. Gjennom den anerkjennende kommunikasjonen gjør du barnets perspektiv gjeldene og likeverdig som deg selv tross aldersforskjellen. For å kunne være flink til å gi barnet god rett til medvirkning og være åpen for barnets perspektiv kreves det trening og øvelse i det!

Jeg liker drama fordi:

Det er morsomt å jobbe med og man kan leve seg inn i andre roller og uttrykke seg på forskjellige måter. Man kan tolke rollen på sin egen måte og lage en egen versjon av et skuespill, det er ingen regler for hvordan det skal være. Drama er veldig kreativt og det er nok det som gjør at jeg syns det er så morsomt å jobbe med. Jeg liker også å se på skuespill og dramatisering av ting og hvis det er dramatisering av en bok man ser, så blir det ikke det samme som det i boken. Man kan gjøre mange ting ut av drama derfor blir det så unikt og lett og like.

Min erfaring med dramaarbeid:

Jeg har ikke jobbet så mye med dramaarbeid, men liker det godt. Det er en annerledes form man kan bruke for å utføre en oppgave på, hvis det lar seg gjøre og det passer til oppgaven man jobber med. Det var mest på barneskolen at vi jobbet med drama og skuespill og på ungdomsskolen lagde vi en liten revy, det var veldig morsomt.

Min erfaring med å fremføre noe eller spille rollespill foran andre:

Jeg har ikke noe imot å verken fremføre eller ha rollespill foran andre, det er morsomt! Det kommer litt an på hvilket tema man har fremføring om hvor morsomt det er, men det å stå foran å fremføre er greit. Rollespill liker jeg når det er godt forberedt og man vet det man skal si og gjøre, alt i alt at man kan rollen sin. Rollespill er en morsom måte å få frem noe på istedenfor å bare stå å fortelle om det. Det er morsommere å fremføre et sluespill enn en fremføring og det gjelder også for tilskuerne!

Med drama tenker jeg på:

Det første jeg hvertfall tenker på er skuespill og teater. Jeg ser for meg en scene og tenker på forskjellige skuespill jeg har sett. En annen ting som jeg tenker på med drama er hvis det er skjer noe dramatisk, noen kan f.eks si "det ble skikkelig drama" da har det gjerne skjedd noe som at noen har krangla eller blitt uvenner. Mange jenter blir kalt for dramaqueens, det vil si at de overdriver en ting mye, en hendelse som har skjedd. Alt henger sammen med skuespill og drama, i et skuespill går man inn i en rolle og spiller noe som er uvirkelig. Det gjør også folk som er flinke til å lage mer drama ut av en ting enn det egentlig er, de lager et skuespill ut av det eller en scene kan man si!

Hvilke verdier og normer er det viktig at en arbeidsgruppe har:

Som arbeidsgruppe er det viktig at man respekterer de andre i gruppa, uansett kultur, religion, nasjonalitet og holdninger. I et gruppe arbeid er det viktig med rolletaking, selvkontroll og selvhevdelse. Man skal la alle i gruppen snakke og komme med meninger uansett hvor uenig man måtte være, man må lytte så alle blir hørt og det viktigste av alt er å være inkluderende og samarbeidsvillig. Man jobber mot et felles mål og da kommer alle sine ferdigheter og evner til nytte! Det skal ikke være noen som gjør mer eller mindre enn andre, men så likt som mulig. Det blir alltid sånn at en tar på seg leder rollen i et gruppe arbeid, det er helt greit og kan ofte gjøre ting enklere så lenge den som leder husker å tenke på andre å ikke bare sjefe rundt og overhøvle de andre i gruppa.

Et gruppearbeid jeg har jobbet med som fungerte godt:

På ungdomskolen hadde vi et prosjekt i natur og miljø, hvor min gruppe hadde om regnskogen. Vi i gruppa hadde det kjempegøy under dette prosjektet fordi vi var ikke de som pleide å være mest sammen, vi ble mer kjent gjennom prosjektet. Dette gjorde at vi turte mer å si meningene våre rett ut og hvordan vi ville ha det og ikke, for når man jobber med venner er det lett at man gjør en ting bare fordi vennen vil det sånn. Dette er det beste samarbeidet jeg har hatt i et prosjekt hittil, alle gjorde like mye og fikk delta like mye. Det var ingen som ble sittende igjen å måtte gjøre mer og heller ingen som satt og ikke hadde noe å gjøre. Temaet regnskogen var også spennende og passe å jobbe med, ikke for mye og ikke for lite. Gruppen fungerte godt fordi vi likte temaet og gruppen vi jobbet med. Vi skulle lage en plakat som skulle representere det vi hadde jobbet med og da fikk vi gjort annet enn å bare skrive fakta, da ble det mer kreativt og alle fikk vist hva de var flinke til og vi inspererte hverandre til å få et godt resultat. Vi var to jenter og to gutter på gruppa, det hadde også en betydning siden gutter kan tilføre andre ting enn jenter og omvendt.

Hvilke sosiale ferdigheter har en person med god sosial kompetanse?

En person som har god sosialkompetanse er flinke til å bruke disse ferdighetene for å samhandle positivt med andre mennesker:

-Empati
-Prososial adferd
-Selvkontroll
-Samarbeidsferdigheter
-Ansvarlighet
-Lek,glede,humor

Første innlegg

Dette er bloggen min som er opprettet fordi dette er et prosjekt vi holder på med på skolen.